I tillegg til å ta journalistiske fotografier, jobber jeg med langsiktige fotoprosjekter hvor jeg utforsker ulike spørsmål innen folkehelse og samfunn. Jeg er spesielt opptatt av hvordan mennesker setter spor etter seg i bygninger og landskap.
Kameraet fungerer som et kontaktpunkt mellom de ytre omgivelsene og noe jeg kan gjenkjenne i meg selv. Gjenkjennelsen skjer gjerne i omgivelser som utstråler stillhet og forfall, men som likevel har en snert av humor og håp. Bildene ligger ofte i krysningspunktet mellom kunst- og dokumentarsjangeren. Jeg fotograferer alltid med fastobjektiv og eksisterende lys, og foretrekker en dempet fargemetning i bildene.
